Ansattes medbestemmelsesrett

Ansattes medbestemmelsesrett omtales gjerne som bedriftsdemokrati og gir uttrykk for arbeidstakernes rett til å medvirke ved beslutninger som arbeidsgiver treffer og som er av betydning for arbeidsforholdet. Verken i lov eller i det arbeidsrettslige avtaleverket finnes noen entydig definisjon av begrepet, men medbestemmelsesretten kan sies å omfatte alle tiltak som gir de ansatte innflytelse på avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, fra fastsetting av virksomhetens overordnede mål til de løpende avgjørelser i tilknytning til den enkeltes daglige arbeid og innsatsvilje.

Medbestemmelsesretten innebærer at de ansatte får et større eierskap til de beslutninger som foretas i bedriften og beslutningene får en bedre forankring. Imidlertid finnes det naturligvis begrensninger i medbestemmelsesretten. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for virksomheten og rett til å foreta beslutninger i medhold av styringsretten.

Prinsippet om medbestemmelsesrett er fastslått i Grunnloven § 110 annet ledd som lyder slik: "Nærmere bestemmelser om ansattes medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass fastsettes ved lov". De nærmere reglene om medbestemmelsesretten er i tråd med dette innatt i flere lover i ulike former.

I arbeidsmiljøloven kapittel 8 finnes det regler om informasjon og drøfting med arbeidstakernes tillitsvalgte i bedrifter som har 50 eller flere ansatte. Formålet med disse reglene er å sikre at arbeidstakerne får relevant informasjon om viktige beslutninger som angår dem.

Videre innehar arbeidsmiljøloven enkelte andre, spredte bestemmelser som forutsetter medbestemmelsesrett. § 4-2 inneholder krav om tilrettelegging, medvirkning og utvikling for den enkelte arbeidstaker, mens § 4-6 inneholder særlige bestemmelser om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Videre finnes det bestemmelser om verneombud i kapittel 6 hvis primære oppgave er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. I arbeidsmiljøloven kapittel 7 er det fastslått at det i virksomheter som jevnlig sysselsettes minst 50 arbeidstakere, skal være et arbeidsmiljøutvalg. Dette er et samarbeidsutvalg mellom de ansatte og ledelsen, og kapittelet regulerer nærmere utvalgets oppgaver. § 9-2 bestemmer at arbeidsgiver plikter å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte. For arbeidsgivere som vurderer å gå til masseoppsigelser, fastslår arbeidsmiljøloven § 15-2 en plikt til å informere og drøfte med arbeidstakernes tillitsvalgte. Ved virksomhetsoverdragelse har arbeidsgiver plikt til informasjon og drøfting om planleggingen og gjennomføringen av overdragelsen med de tillitsvalgte, se § 16-5.

Aksjeloven og allmennaksjeloven

I aksjeloven og allmennaksjeloven finnes det blant annet regler om arbeidstakernes rett til representasjon i styret og i bedriftsforsamlingen for virksomheter som er organisert som henholdsvis aksjeselskaper (AS'er) og allmennaksjeselskaper (ASA'er).

Uavhengig av virksomhetens organisasjonsform, har arbeidstakere gjennom tariffavtalene lenge hatt innflytelse på vesentlige deler av arbeidsordningen i bedriftene. Tariffavtalene (de kollektive avtaler) gir ikke arbeidstakerne bare rettigheter til informasjon og drøfting, men også rett til å forhandle på en rekke områder. Disse arbeidstakerne har dermed, via sine tillitsvalgte, en mulighet til å påvirke i større grad enn de lovbestemte rettighetene gir mulighet for.

Vi bistår klienter over hele landet.