Ferie: Dette er dine ferierettigheter

Disse rettighetene er fastslått i ferieloven hvis formål er definert slik: "Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får ferietid og feriepenger".

Loven omfatter de aller fleste arbeidsforhold, både i privat og offentlig sektor, og gir ansatte minsterettigheter.

Det vil si. at det kan inngås avtale som gir arbeidstakerne bedre rettigheter enn det som følger av loven. Avtaler som gir dårligere rettigheter vil i utgangspunktet ikke være gyldige.

Av og til oppstår det spørsmål om hvem som er å anse som arbeidstaker i ferielovens forstand. I henhold til ferieloven § 2 er det "enhver som utfører arbeid i annens tjeneste" som anses som arbeidstaker og dermed omfattes av ferieloven. Dette innebærer at både fast ansatte, vikarer og lærlinger har rettigheter etter ferieloven.

• Les mer om: Ferieloven
• Les mer om: Arbeidsavtale - Alt du bør vite om kontrakten din
• Les mer om: Kan arbeidstaker kreve lønn for helligdager?
• Les mer om: Ansettelse

Ferietidens lengde er 25 virkedager hvert ferieår. Ferieåret følger kalenderåret.

Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager.

Dermed regnes lørdag som en virkedag, noe som betyr at den enkelte har krav på 4 uker pluss 1 dag ferie.

Arbeidstakere som har fylt 60 år har krav på en ekstra ferieuke (6 virkedager).

Arbeidstakere som er bundet av tariffavtale i privat eller offentlig sektor har som oftest utvidede rettigheter til ferie og feriepenger.

• Les mer om: Tariffavtalens betydning for arbeidstakers arbeidsavtale og stillingsvern

Når det gjelder tidspunktet for ferie, følger det av ferieloven at arbeidstaker som hovedregel kan kreve å ta 18 virkedager (3 uker) ferie i hovedferieperioden.

Hovedferieperioden (sommerferien) er fra 1. juni til 30. september.

Restferien på 7 virkedager (1 uke og 1 dag) kan arbeidstaker kreve at gis samlet innenfor ferieåret.

Forutsetningen for å kunne ta ut full ferie, er at den ansatte tiltrådte stillingen senest 30. september i ferieåret, jf. ferieloven § 5 nr. 3.

• Les mer om: Mister arbeidstaker rett til ferie som ikke tas ut?
• Les mer om: Kan ansatte kreve ferie hele året?
• Les mer om: Kan arbeidstaker i ferie kalles tilbake på jobb?

3 ting å huske om du er nyansatt

1. Arbeidstaker som tiltrer etter 30. september har kun rett til å avvikle 6 virkedagers ferie.
2. For øvrig må det gjøres oppmerksom på at arbeidstaker må tiltre innen 15. august i ferieåret for å kunne kreve 3 ukers sammenhengende ferie i hovedferieperioden.
3. Arbeidstaker har kun rett på full ferie dersom ferien ikke er avviklet hos forrige arbeidsgiver i samme ferieår. Dersom deler av ferien er avviklet hos forrige arbeidsgiver vil det gjøres fradrag for dette ved tiltredelse hos ny arbeidsgiver.

Det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å bestemme når i hovedferieperioden arbeidstaker kan avvikle ferie og dette er en del av arbeidsgiver sin styringsrett.

Arbeidsgiver har likevel plikt til å drøfte fastsettelsen av ferie med arbeidstakerne på forhånd og forsøke å komme til en enighet vedrørende ferieplanleggingen.

Arbeidstaker kan også kreve å få en underretning om når ferien skal avvikles senest to måneder før ferien skal igangsettes. Det forutsettes at arbeidstaker uttrykkelig ber om dette fra arbeidsgiver.

Til bedrifter: Arbeidsgiver har "aktivitetsplikt"

Arbeidsgiver har en plikt til å påse at arbeidstaker avvikler ferie i løpet av ferieåret.

Når sommerferien nærmer seg er det arbeidsgiver som skal fastsette ferien for sine ansatte. Arbeidsgiver plikter at ansatte får ta ut hovedferien (18 virkedager etter ferieloven) i perioden 1. juni – 30. september hvis de krever det.

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsettingen av ferietiden og oppsetting av ferielister med hver enkelt ansatt. Hvis den ansatte ber om det skal arbeidsgiver gi underretning om ferien senest to måneder før ferien tar til.

Arbeidsgiver sin adgang til å endre ferie som allerede er fastsatt er snever.

Det fremgår av ferieloven § 6 nr. 3 at endringer…

1. … må være nødvendig på grunn av uforutsette hendinger og
2. … kan kun foretas når avvikling av den allerede fastsatte ferien vil skape driftsproblemer
3. … kan kun foretas når det ikke er mulig for arbeidsgiver å skaffe vikar

Det skal derfor mye til før arbeidsgiver kan foreta endringer av arbeidstakeren sin allerede planlagte ferie.

Videre skal en slik endring drøftes med arbeidstaker på forhånd og arbeidstaker skal ha anledning til å la seg bistå av en tillitsvalgt, jf. ferieloven § 6 nr. 3 annet ledd.

På møtet vil arbeidstaker være forpliktet til å opplyse om hvorvidt omlegging av ferien vil medføre ekstra kostnader, da disse kan kreves dekket av arbeidsgiver.

• Les mer om: Kan ansatte kreve ferie hele året?

Et spørsmål som ofte dukker opp er hvordan ferien skal avvikles i oppsigelsestid.

For avvikling av ferie i oppsigelsestiden gir loven ulike regler avhengig av om arbeidstakeren er oppsagt eller om arbeidstakeren har sagt opp selv.

Ferie ved oppsigelse fra arbeidsgiver

Hvis arbeidsgiver sier opp arbeidstakeren og oppsigelsestiden er mindre enn 3 måneder, kan arbeidstakeren motsette seg at ferien legges i oppsigelsestiden.

Dette gjelder selv om ferien allerede var fastsatt før oppsigelsen ble gitt.

Ferie ved oppsigelse fra arbeidstaker

Arbeidstakers egen oppsigelse har derimot ingen innvirkning på ferieavviklingen, men vedkommende kan på visse vilkår kreve at ferien nettopp legges i oppsigelsestiden.

• Les mer om: Oppsigelsesfrister
• Les mer om: Kan oppsigelsestiden legges til ferietid?

Hvis arbeidstaker blir syk eller skadet før ferien starter, kan vedkommende kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret.

Arbeidstaker som har vært arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.

• Les mer om: Krav på ny ferie ved sykdom i ferien

Et særskilt problem kan oppstå i forhold til ansatte som avspaserer, eller ansatte i ledende og særlig uavhengige stillinger, hvis arbeidsgiver ikke er nøye med feriefastsettingen.

Det er problematisk dersom en ansatt hevder at fridager han har tatt er avspasering eller at han har benyttet seg av sin frie stilling, hvis arbeidsgiver mener at det nettopp er feriedager vedkommende har brukt.

Dette vil arbeidsgiver unngå ved å lage ferielister og snakke med de ansatte på forhånd.

Kanskje særlig kan slike problemer dukke opp når ansatte slutter. Ved avslutningen av arbeidsforholdet har den ansatte rett til å få utbetalt lønn for opparbeidet ferie som ikke er tatt ut og da må man ha klart for seg hvor mye ferie som faktisk er brukt.

• Les mer om: Arbeidskontrakt for daglig leder

Feriepengenes formål er å kompensere for lønnsbortfall under ferien.

Fordi feriefravær medfører bortfall av lønn ville det vært økonomisk vanskelig for arbeidstakere å faktisk gjennomføre en ferie, dersom det ikke hadde vært for arbeidsgivers plikt til å yte feriepenger.

Feriepenger beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, dvs. i det forutgående kalenderår.

Med "arbeidsvederlag" regnes alt av penger som er utbetalt for utført arbeid, herunder vanlig lønn, overtidsgodtgjørelse, skifttillegg, bonus og provisjon. Disse utbetalingene samlet utgjør feriepengegrunnlaget og feriepengene skal være 10,2 % av dette.

Som utgangspunkt skal feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.

I praksis derimot, ser vi at arbeidsgivere som regel foretar en samlet utbetaling for samtlige av sine arbeidstakere, normalt i juni måned. En slik praksis anses ikke som lovstridig.

• Les mer om: Feriepenger - Hvor mye får du og hva sier loven?
  
• Les mer om: Hva kan inngå i en bonusordning?

Vi bistår klienter over hele landet.