9.8.2017
Dagens krav om pendlertillegg
For arbeidstakere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser, produksjons-, montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien, og ansatte i renholdsbedrifter er det allmenngjort tariffavtaler som bl.a. innebærer at arbeiderne skal få dekket nødvendige reiseutgifter, kost og losji ved arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig.
Regelen innebærer betydelige tilleggskostnader for arbeidsgivere som setter sine arbeidstakere i arbeid på steder hvor overnatting utenfor hjemmet blir nødvendig, typisk for bygg- og anleggsarbeidere bosatt i utlandet. Det er altså et konkurransefortrinn for arbeidsgivere som har sine arbeidstakere rekruttert og bosatt lokalt på arbeidsstedet, enten det gjelder renholdsbedrifter, verksteder, bygg og anleggsområder eller virksomheter som leier ut sine arbeidere dit.
Ved arbeidsleie vil utleieren må utleieren ta hensyn til disse kostnadene ved prising av oppdraget overfor innleieren, for eksempel ved utleie av utenlandske arbeidstakere til å utføre arbeid i Norge. Ellers risikerer innleieren å bli gjort solidarisk ansvarlig for pendlerutgiftene etter allmenngjøringslovens regler eller etter likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven.
Skillet mellom pendlere og lokalt bosatte arbeidstakere
Krav om pendlertillegg etter allmenngjøringsreglene gjelder bare for arbeidsoppdrag hvor overnatting utenfor hjemmet er nødvendig. Etter forskriftene er det avgjørende hvor arbeidstakeren har sitt hjemsted.
Vanligvis er dette der hvor vedkommende har meldt sitt hjemsted til Folkeregisteret. Hvis arbeidstakerens registrerte boligadresse er et kontorlokale, en postboks eller på annet vis noe annet enn hans reelle bolig, vil den reelle boligens adresse likevel være avgjørende også i relasjon til allmenngjøringsforskriftenes pendlertillegg. På den annen side er det etter mitt syn liten tvil om at arbeidsgiveren ikke behøver å betale pendlertillegg hvis f.eks. en utenlandsk arbeidstaker frivillig velger å flytte med sin familie til en bolig i nærheten av arbeidsstedet i Norge for å få seg arbeid.
Hva skjer videre?
ESA har gitt den norske Regjeringen to måneder på å svare på sitt brev. Det gjenstår å se om Regjeringen da velger å endre forskriftenes krav om pendlertillegg eller å ta saken videre i EFTA-systemet. I såp fall kan EFTA-domstolen til syvende og sist måtte ta stilling til om forskriftene er lovlige i forhold til EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av tjenester og et utstasjoneringsdirektiv.
Vi vil oppdatere våre hjemmesider rundt sakens videre utvikling. Ta kontakt hvis det er behov for en gjennomgang av muligheter og begrensninger i dagens regler om pendlertillegg.
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om arbeidsrett
I arbeidslivet dukker det stadig opp problemstillinger som må håndteres individuelt og på riktig måte. Ved riktig håndtering kan man som arbeidsgiver unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste arbeidsrettslige problemstillinger.