Høyesterett behandler gravide arbeidstakeres stillingsvern

Codex Advokat har bistått en kvinne som høsten 2014 fikk oppsigelse mens hun var gravid i siste trimester. Hun var den eneste i firmaet som ble sagt opp, og det var ikke avholdt forutgående drøftelsesmøte slik arbeidsmiljøloven § 15-1 pålegger. Arbeidsgiver anførte at årsaken til oppsigelsen var en bedriftsøkonomisk beslutning om å legge ned avdelingen hun jobbet i. Kvinnen var den eneste som jobbet i den aktuelle avdelingen, og hun mente derimot at den reelle årsaken til oppsigelsen var graviditeten. Partene kom ikke til enighet i forhandlinger, og søksmål ble anlagt for Oslo tingrett. Tingretten avsa dom 14. mars 2016, og konkluderte med at oppsigelsen var begrunnet i graviditeten, og dermed ugyldig. Arbeidsgiver anket dommen til Borgarting lagmannsrett, som i sin dom fra 11. september 2017, konkluderte med at oppsigelsen ikke var begrunnet graviditeten og dermed frifant arbeidsgiver. Kvinnen anket videre dommen til Høyesterett, som i sin beslutning av 22. desember 2017 tillot anken fremmet. Saken skal opp i Høyesterett 5. og 6. juni 2018.

Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisvurdering, og sentralt for behandlingen av saken står tolkningen av formuleringen i arbeidsmiljøloven § 15-9 første ledd andre setning. Loven oppstiller her et krav om at arbeidsgiver ved oppsigelse av gravid arbeidstaker skal gjøre det "overveiende sannsynlig" at oppsigelsen ikke er begrunnet i graviditeten. Spørsmålet for Høyesterett er hva som ligger i dette. Innebærer denne formuleringen bare at arbeidsgiver har bevisbyrden, eller stilles det også et krav om en høyere grad av sannsynlighet enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, et såkalt skjerpet beviskrav?

Høyesterett vil sannsynligvis behandle saken nærmere sommeren 2018. Vi ser frem til en endelig avklaring av spørsmålet, og ser det som en mulighet at en tydelig føring fra Høyesterett i dette spørsmålet, potensielt vil kunne gjøre det lettere å komme til enighet i tvister om oppsigelse under graviditet, før saken havner i rettsapparatet. Dersom Høyesterett tiltrer vårt syn om at det må stilles et skjerpet beviskrav for å sannsynliggjøre at det er noe annet enn graviditeten som er årsak til oppsigelsen, vil dette i praksis stille strengere krav til arbeidsgivers saksbehandling av slike oppsigelsessaker. Svært mange arbeidsgivere er flinke og følger regelverket på en ryddig måte. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at det i en del bedrifter mangler kunnskap om hva loven krever av saksbehandling i forbindelse med oppsigelser. Med et tydelig signal fra Høyesterett om at det stilles særlige krav til arbeidsgivers dokumentasjon, vil man forhåpentligvis få et sundt fokus på dette, og gravide arbeidstakere vil slippe tilleggsbelastningen med å få en oppsigelse på usikkert grunnlag i fanget, når fokuset forståelig nok er noe helt annet.

Behandlingen for Høyesterett er avgrenset til spørsmålet om oppsigelsens saklighet. For det tilfellet at kvinnen gis medhold i at oppsigelsen er usaklig, vil saken henvises tilbake til lagmannsretten for behandling av erstatningsutmålingen.

Vi bistår klienter over hele landet.