Oppsigelse av arbeidstaker som tar seg biarbeid

Utgangspunkt: Rett til å ta ekstrajobb

Som et utgangspunkt har arbeidstakere rett til å ta seg ekstrajobber/ bistillinger på fritiden. Siden en ekstrajobb eller bistilling kan få konsekvenser for hovedarbeidsgiveren og dennes virksomhet, må imidlertid arbeidstakeren finne seg i visse begrensinger i retten til å ta ekstraarbeid. 

Ulovfestede begrensninger

Dersom biarbeidet belaster arbeidstakeren på en slik måte at det går utover arbeidstakerens plikter i hovedarbeidsforholdet, så vil dette utgjøre et problem for virksomheten. Det kan for eksempel tenkes at ekstrajobben medfører for lite søvn eller andre belastninger som gjør at arbeidstakeren ikke klarer å utføre hovedarbeidet optimalt. Isåfall vil det kunne medføre brudd på arbeidspliktene og arbeidstakeren kan ikke da kreve å få fortsette med sitt biarbeidsforhold.

I en sak fra 1959 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om en sveiser kunne sies opp fra det mekaniske verkstedet han jobbet fordi han også jobbet kveldsskift for en annen arbeidsgiver. I denne konkrete saken konkluderte Høyesterett med at sveiseren ikke kunne meddeles oppsigelse. Kveldsarbeidet var, ifølge Høyesterett, ikke så krevende eller omfattende i tid at man med rimelighet kunne regne med at sveiserens arbeidsprestasjon i den ordinære arbeidstiden ble nedsatt.     

Det kan også tenkes andre særlige grunner enn belastning på arbeidstakeren som gjør at han ikke har rett til å påta seg ekstraarbeid. For eksempel kan det skape habilitetsproblemer i den ordinære stillingen ved at en arbeidstaker tar bijobb et annet sted. Et slikt eksempel ble behandlet av Høyesterett i en sak fra 1961 hvor noen ligningsfullmektiger ansatt i Trondheim kommune saksøkte kommunen for å få fastslått at de hadde rett til å påta seg private regnskapsoppdrag på fritiden. De fikk ikke medhold idet Høyesterett konkluderte med at kommunen var berettiget til å forby slike private regnskapsoppdrag fordi dette skapte habilitetsproblemer i forhold til den kontrollfunksjon ligningsfullmektigene hadde i sin kommunale stilling.  

Avtalte eller lovpålagte begrensninger

Retten til å ta biarbeid kan også være begrenset ved at det uttrykkelig fremgår av arbeidsavtale, arbeidsreglement eller lov. At en arbeidstaker til og med kan meddeles avskjed for å stifte og drive et selskap på si, finnes det eksempel på i en sak fra lagmannsretten fra 1994. Den ansatte hadde stiftet, og deltok aktivt, i et begravelsesbyrå uten å søke arbeidsgiveren om samtykke, hvilket arbeidsreglementet oppstilte vilkår om.

Lovbestemte eksempler på at arbeidsgivers samtykke til bierverv er nødvendig finnes blant annet i politiloven § 22. For helsepersonell er det ikke nødvendig med samtykke, men de er pålagt å opplyse arbeidsgiveren om diverse bierverv, engasjementer, eierinteresser o.l., jf. helsepersonelloven § 19.  

Oppsigelse

Som vi har sett over kan det å påta seg bierverv føre til brudd på både generelle bestemmelser (de ulovfestede begrensningene) og uttrykkelige avtalte og lovgitte bestemmelser. Ved slike regelbrudd vil arbeidsgiver kunne ha rett til å meddele den ansatte oppsigelse. Imidlertid må arbeidsgiver, som i alle oppsigelsessaker, foreta en vurdering av hvert enkelt tilfelle. En oppsigelse må være saklig begrunnet basert på de konkrete omstendigheter i den enkelte sak, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7.

For mer informasjon, ta kontakt med Codex Advokat Oslo!