1.9.2018
Utgangspunkt: Rett til å ta ekstrajobb
Som et utgangspunkt har arbeidstakere rett til å ta seg ekstrajobber/ bistillinger på fritiden. Siden en ekstrajobb eller bistilling kan få konsekvenser for hovedarbeidsgiveren og dennes virksomhet, må imidlertid arbeidstakeren finne seg i visse begrensinger i retten til å ta ekstraarbeid.
Ulovfestede begrensninger
Dersom biarbeidet belaster arbeidstakeren på en slik måte at det går utover arbeidstakerens plikter i hovedarbeidsforholdet, så vil dette utgjøre et problem for virksomheten. Det kan for eksempel tenkes at ekstrajobben medfører for lite søvn eller andre belastninger som gjør at arbeidstakeren ikke klarer å utføre hovedarbeidet optimalt. Isåfall vil det kunne medføre brudd på arbeidspliktene og arbeidstakeren kan ikke da kreve å få fortsette med sitt biarbeidsforhold.
I en sak fra 1959 tok Høyesterett stilling til spørsmålet om en sveiser kunne sies opp fra det mekaniske verkstedet han jobbet fordi han også jobbet kveldsskift for en annen arbeidsgiver. I denne konkrete saken konkluderte Høyesterett med at sveiseren ikke kunne meddeles oppsigelse. Kveldsarbeidet var, ifølge Høyesterett, ikke så krevende eller omfattende i tid at man med rimelighet kunne regne med at sveiserens arbeidsprestasjon i den ordinære arbeidstiden ble nedsatt.
Det kan også tenkes andre særlige grunner enn belastning på arbeidstakeren som gjør at han ikke har rett til å påta seg ekstraarbeid. For eksempel kan det skape habilitetsproblemer i den ordinære stillingen ved at en arbeidstaker tar bijobb et annet sted. Et slikt eksempel ble behandlet av Høyesterett i en sak fra 1961 hvor noen ligningsfullmektiger ansatt i Trondheim kommune saksøkte kommunen for å få fastslått at de hadde rett til å påta seg private regnskapsoppdrag på fritiden. De fikk ikke medhold idet Høyesterett konkluderte med at kommunen var berettiget til å forby slike private regnskapsoppdrag fordi dette skapte habilitetsproblemer i forhold til den kontrollfunksjon ligningsfullmektigene hadde i sin kommunale stilling.
Avtalte eller lovpålagte begrensninger
Retten til å ta biarbeid kan også være begrenset ved at det uttrykkelig fremgår av arbeidsavtale, arbeidsreglement eller lov. At en arbeidstaker til og med kan meddeles avskjed for å stifte og drive et selskap på si, finnes det eksempel på i en sak fra lagmannsretten fra 1994. Den ansatte hadde stiftet, og deltok aktivt, i et begravelsesbyrå uten å søke arbeidsgiveren om samtykke, hvilket arbeidsreglementet oppstilte vilkår om.
Lovbestemte eksempler på at arbeidsgivers samtykke til bierverv er nødvendig finnes blant annet i politiloven § 22. For helsepersonell er det ikke nødvendig med samtykke, men de er pålagt å opplyse arbeidsgiveren om diverse bierverv, engasjementer, eierinteresser o.l., jf. helsepersonelloven § 19.
Oppsigelse
Som vi har sett over kan det å påta seg bierverv føre til brudd på både generelle bestemmelser (de ulovfestede begrensningene) og uttrykkelige avtalte og lovgitte bestemmelser. Ved slike regelbrudd vil arbeidsgiver kunne ha rett til å meddele den ansatte oppsigelse. Imidlertid må arbeidsgiver, som i alle oppsigelsessaker, foreta en vurdering av hvert enkelt tilfelle. En oppsigelse må være saklig begrunnet basert på de konkrete omstendigheter i den enkelte sak, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7.
For mer informasjon, ta kontakt med Codex Advokat Oslo!
Vi bistår klienter over hele landet.
Vi bistår deg ved spørsmål om arbeidsrett
I arbeidslivet dukker det stadig opp problemstillinger som må håndteres individuelt og på riktig måte. Ved riktig håndtering kan man som arbeidsgiver unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste arbeidsrettslige problemstillinger.