Konsulentavtale

En konsulentavtale er en kontrakt mellom en oppdragsgiver og en konsulent, som regulerer oppdragets innhold, varighet, honorar, rettigheter og plikter.

Konsulenten er som regel selvstendig næringsdrivende, og ikke ansatt hos oppdragsgiver.

Formålet med konsulentavtalen er å sikre klare rammer for leveransen – hvem som gjør hva, når, og til hvilken pris. Samtidig beskytter avtalen begge parter dersom det oppstår uenighet om ansvar, forsinkelser, betaling eller eierskap til resultater.

En konsulentavtale regulerer forholdet mellom to selvstendige parter – mens en arbeidsavtale gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Dette skillet er juridisk avgjørende.

I et arbeidsforhold er arbeidstaker underlagt arbeidsgivers styring, får fast lønn og har rettigheter etter arbeidsmiljøloven. I et konsulentforhold skal konsulenten derimot:

• levere et resultat, ikke yte arbeidstid,
• bære egen risiko for økonomiske tap,
• ha flere oppdragsgivere,
• og fakturere for tjenestene med mva.

Dersom konsulenten i realiteten jobber fast for én virksomhet, under arbeidsgivers ledelse og kontroll, vil vedkommende anses som arbeidstaker i praksis – uavhengig av hva kontrakten sier. Dette kan føre til krav om fast ansettelse, etterbetaling av feriepenger, pensjon, skatt og trygd.

En god konsulentavtale skal være tydelig, balansert og juridisk bindende.

De viktigste punktene som alltid må med, er:

Det oppstår ofte tvil om et konsulentforhold egentlig er et arbeidsforhold.

Dersom konsulenten jobber fast, under ledelse, og ikke bærer økonomisk risiko, vil forholdet kunne klassifiseres som et arbeidsforhold i realiteten.

Dette kan utløse:

• krav om fast ansettelse,
• etterbetaling av feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift,
• pålegg fra Skatteetaten og NAV,
• og i noen tilfeller bøter eller erstatningskrav.

For arbeidsgiver er det derfor avgjørende å dokumentere at konsulenten faktisk driver selvstendig virksomhet. Det betyr at konsulenten må ha eget organisasjonsnummer, fakturere med mva, bruke eget utstyr og kunne ta flere oppdrag.

Frilansere og selvstendig næringsdrivende har ofte behov for klare avtaler som sikrer både frihet og trygghet.

En konsulentavtale gir rammene som beskytter begge parter: oppdragsgiver vet hva han betaler for, og konsulenten vet hva som forventes.

Avtalen bør tilpasses virksomhetens art. For eksempel:

• I IT- og utviklingsprosjekter må man regulere rettigheter til kode og dokumentasjon.
• I rådgivningstjenester må man definere ansvar for feil eller mangelfulle råd.
• I kreative bransjer bør man avtale bruksrett og opphavsrett.

Uten slik regulering kan konflikter om eierskap, betaling og ansvar bli omfattende og kostbare.

En konsulentavtale kan sies opp dersom det er avtalt oppsigelsesadgang, eller dersom det foreligger vesentlig mislighold.

Det er vanlig med en oppsigelsestid på mellom 14 og 30 dager.

Hvis det ikke foreligger skriftlig avtale om oppsigelse, kan oppdraget normalt avsluttes med “rimelig varsel”.
Hva som er rimelig, avhenger av avtalens varighet og oppdragets karakter.

Ved langvarige oppdrag anbefales skriftlig oppsigelse og bekreftelse på tidspunkt for avslutning, slik at partene unngår tvil om fakturering og ferdigstilling.

Skatteetaten legger vekt på realiteten i forholdet. Dersom konsulenten i praksis opptrer som ansatt, kan Skatteetaten kreve arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk – selv om det foreligger faktura.

For å unngå dette må konsulenten kunne dokumentere at han driver reell næringsvirksomhet. Det innebærer blant annet:

• flere kunder,
• eget kontor eller utstyr,
• markedsføring av egne tjenester,
• og at virksomheten drives med overskudd som mål.

Dersom konsulenten har én kunde over lang tid, bør man vurdere fast ansettelse.

Vi bistår virksomheter, konsulenter og oppdragstakere med å:

• utforme og kvalitetssikre konsulentavtaler,
• vurdere risiko for at forholdet kan anses som arbeidsforhold,
• gi rådgivning om skatt, arbeidsgiveransvar og kontraktsvilkår,
• bistå i tvister om kontrakt, betaling og arbeidsrett.