Overtidsbetaling – dette sier loven om når du har krav på mer lønn

Arbeidsmiljøloven § 10-6 slår fast at arbeid utover 9 timer per dag og 40 timer per uke regnes som overtidsarbeid.

For virksomheter med kortere arbeidsuke (f.eks. 37,5 timer) begynner overtiden der den avtalte tiden slutter.

Forskjellen mellom mertid og overtid er sentral:

• Mertid: arbeid utover avtalt tid, men innenfor lovens grenser.
• Overtid: arbeid utover lovens grenser (9/40).

Du har krav på overtidsbetaling når:

1. Overtidsarbeidet er pålagt eller avtalt med arbeidsgiver, eller
2. Arbeidsgiver vet og aksepterer stilltiende at du jobber utover tiden.

Eksempel: Du blir stadig sittende igjen etter arbeidstid for å ferdigstille oppgaver arbeidsgiver vet om. Dette anses som stilltiende aksept – og du har krav på overtidstillegg.

Overtidsbetaling gjelder også deltidsansatte som arbeider utover sin avtalte arbeidstid (mertid), og videre utover full stilling.

Arbeidsgiver kan kun pålegge overtid når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov.

Typiske tilfeller:

• Uforutsett sykefravær
• Uventet arbeidspress
• Prosjektfrister eller krisesituasjoner

Overtidsarbeid kan ikke brukes som fast ordning for å dekke permanent underbemanning.

Loven setter også klare grenser for hvor mye overtid som er lov:

• Maks 10 timer i løpet av 7 dager
• Maks 25 timer i løpet av 4 uker
• Maks 200 timer i løpet av 52 uker

Selv om det foreligger behov, kan samlet arbeidstid ikke overstige:

• 13 timer per døgn
• 48 timer per uke (i snitt over 8 uker)

Send oss en henvendelse, så tar vi kontakt.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) har arbeidstakere krav på minst 40 % tillegg til ordinær timelønn.

Tariffavtaler kan gi høyere tillegg – for eksempel:

• 50 % for kveldsarbeid
• 100 % for arbeid på søn- og helligdager

Eksempel:

En arbeidstaker med 350 kr/t jobber to timer overtid på en hverdag:
→ 2 x 350 = 700 + 40 % (280) = 980 kr i overtidsbetaling

Noen arbeidsgivere forsøker å “bake inn” overtid i fastlønnen. Dette kan bare gjøres lovlig hvis:

• det står tydelig i arbeidsavtalen hva som er lønn og hva som er overtidstillegg,
• tillegget dekker faktisk utført overtid med minst 40 %, og
• alt arbeid utover dette betales separat.

Er avtalen uklar, risikerer arbeidsgiver å måtte betale fullt overtids­tillegg for alt arbeid over lovens grenser – selv om “overtid” var inkludert i lønnen.

Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengige stillinger er unntatt fra reglene om arbeidstid og overtid.

Men dette gjelder kun dersom:

• den ansatte har reell beslutningsmyndighet, og
• kan styre egen arbeidstid og innsatsnivå.

Tittelen alene (“leder”, “konsulent” osv.) er ikke nok.

Mange arbeidsgivere misbruker denne betegnelsen – og ender med å skylde ansatte betydelige beløp i etterbetaling.

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale at overtiden tas ut som fri.

Men etter loven skal selve overtidstillegget (40 %) alltid utbetales – det kan ikke avspaseres.

 Eksempel:
Jobber du 2 timer overtid, kan du ta 2 timer fri senere – men tillegget skal likevel betales i penger.

Arbeidsgivere som ikke følger loven risikerer:

• krav om etterbetaling opptil 3 år tilbake i tid,
• overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet (inntil 15G), og
• tap av tillit eller rettslige prosesser.

For arbeidstakere kan feil håndtering føre til tapte rettigheter og feilberegnet pensjonsgrunnlag.

• Vurdering av om overtidsarbeid er lovlig pålagt
• Beregning av krav på overtidsbetaling
• Gjennomgang av arbeidskontrakt og fastlønn
• Bistand i tvister og forhandlinger med arbeidsgiver
• Rådgivning for arbeidsgivere som vil sikre lovlig praksis