Lønn – Regler for utbetaling, trekk og feilutbetaling

Lønn er en del av arbeidsavtalen og skal være klart definert. Etter arbeidsmiljøloven § 14-6 må arbeidsavtalen opplyse om lønn, utbetalingstidspunkt og eventuelle tillegg.

Arbeidsgiver må utstede en lønnsslipp som viser hvordan lønnen er beregnet – inkludert trekk, feriepenger og tillegg.

Dersom det skjer feil, kan det oppstå krav om etterbetaling av lønn eller tilbakebetaling ved feilutbetaling.

Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven § 14-15 er at arbeidsgiver ikke kan trekke arbeidstaker i lønn eller feriepenger.

Unntakene er strengt begrenset. Du kan bare foreta trekk dersom:

• Det følger av lov, for eksempel skattetrekk eller bidragstrekk.
• Det er forhåndsavtalt skriftlig med arbeidstaker – og avtalen gjelder et konkret tilfelle.
• Det følger av tariffavtale, f.eks. fagforeningskontingent.
• Arbeidstaker har påført virksomheten skade forsettlig eller grovt uaktsomt, og har skriftlig erkjent ansvar.
• Arbeidstaker fantegår, altså slutter uten varsel eller bryter oppsigelsestiden.

Selv ved lovlig trekk må arbeidsgiver sikre at arbeidstaker har nok igjen til livsopphold, og drøfte trekket med den ansatte og eventuelle tillitsvalgte før det gjennomføres.

Feilutbetalinger skjer oftere enn mange tror. I slike tilfeller må arbeidsgiver vurdere om det er adgang til å kreve pengene tilbake.

Dette styres av læren om condictio indebiti – prinsippet om tilbakebetaling av feilutbetalte beløp.

Vurderingen beror på flere forhold:

• Hvem som kan bebreides for feilen.
• Om arbeidstaker var i god eller ond tro.
• Størrelsen på beløpet og hvor lenge siden feilen skjedde.
• Om arbeidstaker har innrettet seg etter utbetalingen (f.eks. brukt pengene).

I praksis skal det mye til før arbeidstaker må betale tilbake en feilutbetaling av lønn som arbeidsgiver selv har forårsaket.

Arbeidsgiver bør derfor alltid hente inn samtykke før lønnstrekk eller tilbakebetaling.

Hvis arbeidstaker har mottatt for lite lønn, har vedkommende krav på etterbetaling. Dette kan skyldes feil beregning, manglende tillegg eller at tariffavtalen ikke er fulgt.

Arbeidsgiver bør rette feilen så raskt som mulig og betale korrekt lønn med eventuell forsinkelsesrente. Ved tvist bør begge parter dokumentere sine beregninger skriftlig.

Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt.

Om arbeidstaker har krav på lønn på helligdager, avhenger av lønnsformen:

• Månedslønnede får normalt full lønn uavhengig av antall arbeidsdager.
• Timelønnede må ha avtale, tariff eller praksis som gir rett til betaling.

Arbeidsgiver må alltid betale lønn på 1. og 17. mai, dersom dette ellers ville vært ordinære arbeidsdager. For øvrige helligdager bestemmes lønnsplikten av tariffavtale, personalhåndbok eller lokale retningslinjer.

Mange arbeidstakere lurer på om de har krav på årlig lønnsjustering, og hvor ofte lønn skal indeksreguleres. Etter norsk lov finnes det ingen automatisk rett til årlig lønnsøkning, men både arbeidsavtaler, tariffavtaler og fast praksis i virksomheten kan gi slik rett.

Dersom arbeidsavtalen eller personalhåndboken viser til en ordning for årlig lønnsregulering, må arbeidsgiver følge dette. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren er omfattet av en tariffavtale som fastsetter at lønnen skal vurderes eller reguleres en gang i året. I slike tilfeller har du som arbeidstaker krav på en årlig gjennomgang – selv om arbeidsgiver ikke nødvendigvis plikter å gi økning hvert år.

I bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale, er lønnspolitikken som oftest basert på arbeidsgivers styringsrett. Da er det opp til arbeidsgiver å vurdere når og hvor mye lønnen skal justeres. Mange virksomheter gjennomfører likevel årlige lønnssamtaler eller lønnsforhandlinger som del av normal personaloppfølging. Dette kan skje gjennom indeksregulering av lønn (for eksempel basert på konsumprisindeksen), eller individuelle vurderinger knyttet til prestasjon, ansvar og markedssituasjon.

Bedrifter som er bundet av tariffavtaler må følge fastsatte minstelønnssatser og regler for lønnsforhandling.

Tariffavtaler kan også gi rett til årlige lønnsjusteringer.

I bransjer som hotell og servering gjelder forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler, som sikrer en lovfestet minstelønn for alle – uavhengig av om arbeidstakeren er fagorganisert.

Våre advokater bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere i saker om lønn.

Vi hjelper deg med:

• Vurdering av lovlig og ulovlig trekk i lønn
• Rådgivning ved feilutbetaling og etterbetaling av lønn
• Spørsmål om lønn på helligdager og tariffavtaler
• Tvister om lønn, feriepenger eller bonusordninger