- Hovedside>
- Ansettelse>
- Overvåkning av ansatte
Overvåkning på jobb – Hva er egentlig lov?
Har du mistanke om at du blir overvåket på jobb – eller vurderer du som arbeidsgiver å innføre kontrolltiltak?
Overvåkning av ansatte er et tema som berører både personvern og styringsrett. Selv om arbeidsgiver kan ha saklig behov for overvåkning, setter lovverket klare grenser for hvordan og hvorfor dette kan skje.
Hos Codex Advokat hjelper vi både arbeidsgivere og ansatte med å forstå reglene for overvåkning på arbeidsplassen, vurdere lovlighet og håndtere konflikter som kan oppstå.
Artikkelen er skrevet og kvalitetssikret av Codex Advokat sitt team for arbeidsrett.
Kort oppsummert
- Arbeidsgiver kan innføre overvåkning kun når det finnes saklig og nødvendig grunnlag.
- Tiltaket må være forholdsmessig og varsles til de ansatte.
- Kameraovervåkning krever særskilt behov og må drøftes med tillitsvalgte.
- Skjult overvåkning er som hovedregel ulovlig og kan gi arbeidsgiver erstatningsansvar.
- Våre advokater hjelper deg med vurdering av lovlighet, varsling og klagesaker.
Hva regnes som overvåkning på arbeidsplassen?
Overvåkning i arbeidsforhold omfatter enhver form for systematisk innhenting av informasjon om arbeidstakere – enten gjennom kamera, datalogger, e-postkontroll, GPS eller annen elektronisk sporing.
Arbeidsmiljøloven § 9-1 slår fast at kontrolltiltak bare kan iverksettes når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold.
Det innebærer at overvåkningen må være nødvendig for et klart og legitimt formål, for eksempel sikkerhet, ressursstyring eller kvalitetssikring.
Tiltaket må også være forholdsmessig: Inngrepet i den ansattes personvern må ikke være mer omfattende enn det formålet krever.
💡 Visste du at?
En arbeidsgiver som overvåker ansatte uten å informere om det, bryter både arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven (GDPR) – og risikerer store bøter.
Lovverk som regulerer overvåkning på jobb
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven kapittel 9 regulerer kontrolltiltak i arbeidsforhold. Etter § 9-1 må tiltaket være saklig begrunnet, og etter § 9-2 skal arbeidsgiver drøfte tiltaket med tillitsvalgte før det innføres.
Personopplysningsloven / GDPR
Personopplysningsloven gir ansatte rett til å vite hvilke opplysninger arbeidsgiver innhenter, hvordan de brukes, og hvor lenge de lagres. Datatilsynet fører tilsyn med lovligheten av slike tiltak.
Tariffavtaler
I virksomheter med tariffavtale skal arbeidsgiver involvere tillitsvalgte i både planlegging, gjennomføring og evaluering av overvåkingstiltak.
Ulike former for overvåkning av ansatte
Overvåkning kan forekomme i mange former – både synlig og digital.
De vanligste er:
- Kameraovervåkning i lokaler, inngangspartier eller kjøretøy
- E-postkontroll eller logging av internettbruk
- GPS-sporing av firmabiler eller utstyr
- Elektroniske systemer som måler ytelse, tid eller oppmøte
- Telefonovervåkning og samtaleopptak
Alle disse omfattes av lovens krav til saklighet, nødvendighet og informasjon.
Kameraovervåkning på arbeidsplassen
Kameraovervåkning er lovlig kun der arbeidsgiver har et reelt og dokumenterbart behov.
Typiske eksempler:
- forebygge eller avdekke tyveri og svinn
- ivareta sikkerhet og helse
- beskytte liv og eiendom
Arbeidsgiver må alltid vurdere:
- Er formålet klart definert?
- Finnes det mildere alternativer?
- Er overvåkningen nødvendig for å nå målet?
Det er ikke tillatt å overvåke områder der ansatte forventer privatliv – som garderober, toaletter eller pauserom.
Lagring av opptak:
Opptak skal slettes når formålet er oppfylt, og arbeidsgiver må melde kameraovervåkningen til Datatilsynet dersom den omfatter ansatte.
Elektronisk overvåkning – PC, e-post og GPS
Arbeidsgiver kan i enkelte tilfeller kontrollere e-post, nettaktivitet eller elektronisk utstyr, men kun når:
- det foreligger saklig grunn (mistanke om misbruk, sikkerhet eller dokumentasjon), og
- arbeidstaker er informert på forhånd.
GPS-sporing er lovlig dersom formålet er nødvendig for drift, sikkerhet eller effektivitet – for eksempel i transport- og serviceyrker.
Men arbeidsgiver kan ikke bruke sporing for å kontrollere arbeidstakers bevegelser i fritiden.
Skjult overvåkning – svært strenge vilkår
Som hovedregel er skjult overvåkning ulovlig.
Unntaket gjelder kun der det foreligger en konkret og berettiget mistanke om grove brudd på arbeidsavtalen, og der åpen overvåkning vil hindre oppklaring.
Etter rettspraksis (LB-2018-155792) ble bevis fra en privatetterforsker kjent ulovlig innhentet, fordi arbeidsgiver ikke hadde varslet arbeidstaker og tillitsvalgte på forhånd.
Retten la vekt på personvernhensyn og rettssikkerhet, og beviset ble nektet ført.
💡 Visste du at?
Selv om bevisene viser at arbeidstakeren faktisk brøt avtalen, kan de bli avvist dersom de er hentet gjennom ulovlig overvåkning.
Trenger du hjelp med overvåkning?
Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt.
Arbeidsgivers plikt til å drøfte og informere
Etter arbeidsmiljøloven § 9-2 skal arbeidsgiver drøfte behov, omfang og konsekvenser av overvåkningen med arbeidstakernes tillitsvalgte før tiltaket innføres.
Dette innebærer:
- at formålet må beskrives skriftlig
- at arbeidstakere skal informeres om overvåkningen
- at tiltaket skal evalueres jevnlig
- at overvåkningen skal avvikles når behovet opphører
Dersom arbeidsgiver ikke følger disse pliktene, anses overvåkningen som ulovlig.
Når går overvåkning for langt?
Overvåkning går for langt når:
- tiltaket ikke er varslet eller drøftet
- overvåkningen ikke står i forhold til formålet
- det innhentes mer data enn nødvendig
- overvåkningen foregår uten tidsbegrensning
Ulovlig overvåkning kan gi rett til:
- erstatning etter arbeidsmiljøloven
- oppreisning for ikke-økonomisk skade
- pålegg fra Datatilsynet om opphør eller sletting av data
Hva kan Codex Advokat bistå deg med?
- Vurdering av om overvåkningen er lovlig
- Gjennomgang av interne retningslinjer og avtaler
- Bistand i saker mot arbeidsgiver eller Datatilsynet
- Hjelp ved mistanke om ulovlig overvåkning
- Juridisk rådgivning for arbeidsgivere som ønsker å følge lovverket