Arbeidsmiljøloven § 14-12: Adgangen til innleie fra bemanningsforetak

I § 14-12 heter det:  

"§ 14-12.Innleie fra virksomhet som har til formål å drive utleie (bemanningsforetak)

(1) Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter § 14-9 første ledd bokstav a til e.

(2) I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie uten hinder av det som er bestemt i første ledd. Virksomheten skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at den er bundet av tariffavtale og at det er inngått avtale med de tillitsvalgte som nevnt i første punktum.

(3) Arbeidsgiver skal minst én gang pr. år drøfte bruken av innleid arbeidskraft etter første og andre ledd, herunder praktiseringen av kravet om likebehandling, med de tillitsvalgte.

(4) Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i § 14-9 sjette ledd tilsvarende.

(5) Departementet kan i forskrift forby innleie av visse arbeidstakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det."

Etter hovedregelen § 14-12 (1) kan innleie skje hvis innleierens behov er midlertidig, nærmere bestemt hvis vilkårene for midlertidig ansettelse i lovens § 14-9 (1) bokstav a til e er oppfylt. Mest praktisk etter denne hovedregelen er innleie for arbeid av midlertidig karakter eller i stedet for en annen eller andre (vikariat) i relasjon til § 14-9 (1) bokstav a) eller b). Denne hovedregelen om innleie er snevrere enn virksomhetens adgang til egen midlertidig ansettelse fordi § 12-12 (1) ikke refererer til § 14-9 (1) bokstav f). En virksomhet kan ha adgang til å ansette midlertidig i inntil ett år uten annen begrunnelse enn muligheten i § 14-9 (1) bokstav f) uten å ha en tilsvarende adgang til innleie på dette grunnlag.

§ 14-12 (2) åpner imidlertid for en annen god mulighet for innleie, også der hvor behovet ikke er av midlertidig karakter. På de vilkår som der er fastsatt kan en innleie-virksomhet som er bundet av en tariffavtale inngå avtale med sine egne tillitsvalgte om innleie i alle situasjoner, også der hvor behovet er varig. Med en slik avtale slipper innleie-virksomheten å vurdere om eget behovet er midlertidig eller varig. Innleien vil i så fall uansett være lovlig innenfor de rammer som er avtalt med egne tillitsvalgte. I slike situasjoner vil virksomheten altså ha større adgang til innleie enn til egne midlertidige ansettelser. Merk likevel at avtalen må inngås med den rette tillitsvalgte i innleie-virksomheten, den må være tidsbegrenset og skriftlig. Vi kan bistå i forhandlinger med tillitsvalgte og med å utarbeide slike avtaler om innleie, som vi anbefaler der dette er mulig.  Da kan virksomheten også være trygg på at alt er i orden hvis Arbeidstilsynet eller innleide krever å få se avtalen.

Plikten til å drøfte bruken av innleid arbeidskraft etter § 12-12 (3) med egne ansatte er en ordensregel, i den forstand at eksisterende innleie ikke blir ulovlig i mangel på slik drøfting. Det er imidlertid ingen grunn til å unndra seg slike årlige drøftelser rundt virksomhetens bruk av innleide og deres lønns- og arbeidsvilkår. Tvert i mot anbefaler vi en aktiv dialog med virksomhetens egne tillitsvalgte om dette, også for å avklare muligheten til å komme frem til enighet om et riktig omfang i en avtale med de tillitsvalgte iht. den anbefalte unntaksmuligheten i § 14-12 (2).

Referansen i § 14-12 (4) til § 14-9 (6) innebærer i praksis at det ved innleie etter hovedregelen i første ledd gjelder en begrensning på maksimalt fire år hvis grunnlaget er at innleien er av midlertidig karakter. Hvis grunnlag er at den innleide arbeider i stedet for en annen eller andre (vikariat) kan innleien uansett ikke skje lenger enn i tre år. Treårs­begrensningen gjelder også hvis innleien baseres på en kombinasjon av disse to grunnlagene. Men hvis innleien skjer etter avtale med egne tillitsvalgte (varig behov) iht. unntaksmuligheten i § 14-12 (2), får begrensningene på tre eller fire år ikke anvendelse.

Departementet har hittil ikke brukt muligheten til å forby innleie av visse arbeidstakergrupper ved forskrift etter § 14-12 (5). Arbeidsinnleie er altså tillatt på alle fagområder i norsk arbeidsliv.