Arbeidsmiljøloven § 10-2: Arbeidstidsordninger

Av Codex Advokat og Arbeidsrettsadvokater.no
07/05/2018

I § 10-2 fremgår følgende:

(1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerneikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.

(2) Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

(3) Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til å øke sin arbeidstid når stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene. Fortrinnsrett etter §§ 14-2og 14-3 går foran fortrinnsrett etter bestemmelsen her.

I første ledd fremgår det at arbeidstidsordningene må være forsvarlige slik at sikkerhetshensynene i virksomheten kan ivaretas. Arbeidstakerne må derfor ikke utsettes for verken fysiske eller psykiske belastninger ved den gjeldende arbeidstidsordningen. At arbeidsgiver skal ha kontroll over arbeidstidsordningen i virksomheten er en del av det systematiske helse- miljø- og sikkerhetsarbeidet som må foretas av arbeidsgiver. For at arbeidstidsordningene skal være forsvarlige må arbeidsgiveren derfor foreta en vurdering av om det finnes noen risikofaktorer ved arbeidstidsordningen. En slik kartlegging av sikkerhetsrisikoer og eventuelle fysiske/psykiske belastninger kan medføre at gjeldende arbeidstidsordning må endres ved at for eksempel vaktene kortes ned eller at det legges inn ekstra pauser. Bestemmelsen gjelder for alle arbeidstakerne i virksomheten, og dette inkluderer da også de som har ledende eller særlige uavhengige stilling, jf. arbeidsmiljøloven § 10-12.

Bestemmelsens annet ledd omhandler arbeidstakere som arbeider nattarbeid. Her står det at nattarbeidere som har fått helseproblemer, sosiale problemer eller pådratt seg andre vektige velferdsgrunner på grunn av nattarbeidet skal overføres til dagarbeid hvis dette er mulig. Bestemmelsen gir altså arbeidstakere et fritak for å arbeide en fastlagt nattarbeidsordning dersom nattarbeidet har medført helseproblemer for den enkelte.

Bestemmelsen gjelder for arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten. I forarbeidende nevnes det at dette vil gjelde skiftarbeidere som arbeider om natten flere ganger i måneden, og nattarbeidet må da føre til en reell belastning for den enkelte. Den ansatte har imidlertid ikke en ubetinget rett til å gå over til en annen arbeidstidsordning selv om den er påført en reell belastning. Også hensynet til arbeidsgiveren må hensyntas i vurderingen idet fritaket er betinget av at det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det er heller ikke påkrevd at arbeidsgiveren må opprette nye stillinger som det ikke er behov for, eller si opp andre arbeidstakere for at vedkommende arbeidstaker skal gå over til en annen arbeidstidsordning.

I tredje ledd fremgår det at arbeidstakere skal ha rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det står imidlertid ingenting om hva som er "fleksibel arbeidstid", men i forarbeidene er det henvist til fleksitidsordningen som benyttes i statens særavtale om fleksitid. Denne avtalen gir arbeidstakeren rett til selv å bestemme når arbeidet skal gjennomføres innenfor en viss tidsramme, og det er da påkrevd at den ansatte møter på jobb innenfor en viss kjernetid, typisk mellom kl.0900 og kl. 1430. Det vil si at arbeidstakeren forplikter seg til å arbeide et visst antall avtalte timer i løpet av en dag, men at det gis en viss fleksibilitet til når på dagen arbeidstiden skal legges. Bestemmelsen er ment å ivareta arbeidstakernes ønske om mer fleksibilitet og større innflytelse over egen arbeidstid. Ordningen kan også innebære at arbeidstakerne kan opparbeide seg ekstra arbeidstid som en senere kan avspasere.

I bestemmelsen siste ledd gis noen nevnte arbeidstakergrupper rett til å avtale seg frem til en redusert arbeidstid. Dette er spesifikt nevnt å gjelde arbeidstakere som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid. Med helsemessige årsaker siktes det til sykdom hos arbeidstakeren, og vedkommende må da kunne dokumentere sykdommen gjennom en legeerklæring. Ved sosiale grunner siktes det til at arbeidstakeren har nær familie eller nærstående som fører til at vedkommende må trå mer til hva gjelder omsorgsoppgaver i hjemmet. Virksomheten forplikter seg til å gå med på å redusere arbeidstiden til denne gruppen ansatte så fremt det ikke er en vesentlig ulempe for virksomheten. Dersom arbeidstidsreduksjonen fører til uforholdsmessige vanskeligheter for virksomheten kan dette begrunne et avslag. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver ønsker å redusere deltidsarbeid i virksomheten. Dette har tvisteløsningsnemnda lagt til grunn i en avgjørelse. Tvister om retten til redusert arbeidstid skal nemlig bringe sinn for tvisteløsningsnemda skal da skal avgjøre tvisten.

Reduksjonen av arbeidstiden kan gjennomføres for en avtalt periode. Ved utløpet av denne perioden har arbeidstakeren rett og plikt til å gå tilbake til opprinnelig avtalt arbeidstid.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vegard lund front

Vi bistår deg ved spørsmål om arbeidsrett

I arbeidslivet dukker det stadig opp problemstillinger som må håndteres individuelt og på riktig måte. Ved riktig håndtering kan man som arbeidsgiver unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste arbeidsrettslige problemstillinger.
Våre advokater