Generell minstelønn innen hotell, uteliv og lignende bransjer

Forskriften gjelder særskilt for ansatte innenfor overnattingsvirksomhet, serveringsvirksomhet, cateringvirksomhet og lignende på land, jf. § 2. Typiske virksomheter som faller innenfor forskriften sitt virkeområde er hotell, restauranter og utesteder. Forskriften gjelder både for fast og midlertidig ansatte og det er uten betydning hvilken stillingsprosent den ansatte innehar. Ekstrahjelp og tilkallingsvikarer er også omfattet.

Forskriften gjelder imidlertid ikke for ansatte som faller inn under Landforpleiningsavtalen og ansatte som organisasjonsmessig hører inn under avtaleområdet til FLT/LO. Bestemmelsene i forskriften kommer derfor ikke til anvendelse for arbeidstakere som har ledende stillinger som for eksempel kjøkkensjefer og hovmestre. I henhold til Tariffnemndas praksis og forskriftens § 3 faller læringer og personer på arbeidsmarkedstiltak utenfor forskriften sitt virkeområde.

Det er arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten som har ansvaret for å påse at arbeidstakerne har arbeids- og lønnsvilkår i tråd med bestemmelsene i forskriften, jf. § 2. Arbeidsgiver har således en plikt til å undersøke om hvorvidt forskriften blir fulgt.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkårene som følger av forskriftene om allmenngjøring av tariffavtaler blir fulgt av arbeidsgiverne, jf. allmenngjøringsloven § 11. Eventuelle brudd på reglene i forskriften vil kunne medføre pålegg, tvangsmulkt, stans og overtredelsesgebyr.

Kapittel II § 3 (1) angir minstesatsene pr. time for arbeidstakere som er omfattet av forskriften. Det innebærer at det er innført en nedre grense for lønn som arbeidsgiver er bundet av. Forskriften oppstiller en minstesats for arbeidstakere fra 16 til 20 år. Er du over 20 år eller over 18 år med mer enn fire måneders praksis har du rett på minimum kr 157,18 i timelønn.

Bestemmelsen oppstiller kun minstesats i forbindelse med vanlig timelønn og regulerer ikke tillegg for eventuell kveld, natt og helg. Dette må fremgå av den ansatte sin arbeidskontrakt eller annen avtale. Hva gjelder normal arbeidstid og overtid vil arbeidsmiljøloven sine regler komme til anvendelse.

Forskriftens § 4 oppstiller videre satser for fratrekk i bruttolønn for innkvartering i bedriften når arbeidstaker bor på et enkeltrom eller dobbeltrom. I dette ligger det et krav om at arbeidstaker må bo der hvor virksomheten drives, eller i en bygning som har tilknytning til virksomheten. For eksempel et uthus eller et anneks. Partene har avtalefrihet hva gjelder fratrekk for andre boforhold.

Forskriften er fravikelig og den er ikke til hinder for at det inngås tariffavtaler eller individuelle avtaler med bedre lønns- og arbeidsvilkår, jf. § 6. Bestemmelsen sikter til de tilfeller hvor arbeidstakers lønn er provisjonsbasert og hvor arbeidstaker mottar andre ytelser som kan anses som lønn. Mottar arbeidstaker dekning av ulike utgifter i forbindelse med sitt arbeid vil ikke det kunne kompensere for en lavere timelønn. Arbeidsgiver er således bundet av minstesatsen selv om arbeidstaker mottar dekning av andre utgifter.

Trenger du hjelp av advokat, ta kontakt med Codex Advokat Oslo!

• Les mer om Når har arbeidstaker krav på overtidsbetaling?
• Les mer om Kan overtid inkluderes i fastlønnen?
• Les mer om: Lønnskrav i konkurs/lønnsgaranti

Vi bistår klienter over hele landet.