Trekk i lønn når kundene ikke betaler

Den alminnelige hovedregel er at arbeidsgiver ikke kan foreta trekk i lønn, jf. arbeidsmiljølovens § 14-15. Dersom trekk skal foretas, krever det særskilt grunnlag, eks. i form av lov eller dom.

Av Codex Advokat og Arbeidsrettsadvokater.no
09/08/2017

Et ikke ukjent problem i restaurantbransjen er gjester som ikke gjør opp for seg når måltidet er fortært. Dersom dette forekommer i stort omfang vil restauranten påføres betydelige tap. Et spørsmål som ofte dukker opp i disse sakene, er om arbeidsgiver kan kreve at servitørene dekker tapet. Det er jo servitørene som skal ha kontroll på sitt bord og sørge for oppgjør fra kunden.

I utgangspunktet har ikke arbeidsgiver rett til å trekke sine ansatte i lønn. Det samme gjelder feriepenger. Denne hovedregelen er lovfestet i arbeidsmiljøloven § 14-15 og skal sikre at arbeidstakeren mottar lønnen sin ubeskåret, samt å utjevne styrkeforholdet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren i en konfliktsituasjon. Arbeidstakeren skal altså slippe å måtte "slåss" for å få utbetalt lønnen sin.

Fra hovedregelen oppstilles imidlertid noen uttømmende unntak som fremgår av arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd i bokstavene a – f. Dersom trekket ikke kan hjemles i noen av disse alternativene, har ikke arbeidsgiver adgang til å foreta lønnstrekk.

Det aktuelle unntaket i saker hvor gjestene ikke betaler regningen, finnes i bokstav e som gir adgang til lønnstrekk når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller grovt uaktsomt påfører virksomheten. At arbeidstakeren må ha opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt viser at det skal en del til for å foreta lønnstrekk. En forsettlig handling er enkelt forklart at handlingen er gjort med vitende og vilje, mens en grovt uaktsom handling kjennetegnes ved at handlingen (eller unnlatelsen av denne) er særdeles klanderverdig. Kravet om grov uaktsomhet er således strengere enn ved vanlig erstatningsansvar hvor det er tilstrekkelig med alminnelig uaktsomhet. Arbeidsgivers trekkadgang vanskeliggjøres ytterligere ved at unntaket i bokstav e oppstiller tre alternative tilleggsvilkår: 1) Arbeidstakeren må skriftlig erkjenne erstatningsansvar, eller 2) erstatningsansvar må være fastslått ved dom, eller 3) arbeidstakeren må rettsstridig ha fratrådt sin stilling.

Alt i alt skal det ganske mye til for at arbeidsgiver lovlig kan trekke servitørene i lønn. Hvert tilfelle må vurderes konkret og det er ikke adgang til å inngå avtale med den ansatte om lønnstrekk i de nevnte situasjoner på forhånd.

Dersom det imidlertid foreligger adgang til lønnstrekk, legger loven også begrensninger på trekkets størrelse. Beløpet må begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. Arbeidsgiver må altså la det stå igjen penger til boutgifter og livsopphold, og må dessuten drøfte grunnlaget for trekket og dets størrelse med arbeidstakeren og de tillitsvalgte før trekket foretas. Videre må arbeidsgiver angi trekket på neste lønnsslipp.

Ta kontakt i dag for en samtale.

Vi bistår klienter over hele landet.

Marte Nesje Banner-bilde

Vi bistår deg ved spørsmål om arbeidsrett

I arbeidslivet dukker det stadig opp problemstillinger som må håndteres individuelt og på riktig måte. Ved riktig håndtering kan man som arbeidsgiver unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste arbeidsrettslige problemstillinger.
Våre advokater