Kjennelse: Gjeninntreden i stilling

Hålogaland hadde i oktober til vurdering om en barnehageansatt kunne kreve gjeninntreden i stillingen etter at hun var blitt oppsagt i løpet av prøvetiden. Bakgrunnen for at oppsigelsen var at hun ved oppsigelsen ikke hadde gitt opplysning om at hun var blitt domfelt for mishandling av egne barn.

Ved oppsigelse er hovedregelen at den ansatte har rett til å stå i stillingen utover oppsigelsestidens lengde. Men ved oppsigelse i prøvetiden er utgangspunktet det motsatte.

Lagmannsretten fant ikke grunnlag for å gjøre unntak for den oppsagte, dvs. at hun ikke fikk lov til å gjeninntre i stillingen mens saken verserte for domstolen.

Dommen ble ikke prosedert av våre advokater, men presenteres som illustrasjon og oppdatering på rettsutviklingen i arbeidsrettssaker.

Alle arbeidsrettslige problemstillinger og tvister mellom to eller flere parter må håndteres individuelt og på riktig måte. Vurderinger knyttet til oppsigelse av daglig leder kan være komplekse og det vil regelmessig være en fordel å la seg bistå av advokat med omfattende arbeidsrettslig erfaring.

Vi er spesialister innen arbeidsrett og gir bistand over hele landet. Ta kontakt i dag.

• Les mer om prøvetid her

Les kjennelsen fra Hålogaland lagmannsrett nedenfor:

Lagmannsretten bemerker:

Saken avgjøres etter skriftlig behandling. Ingen av partene har bedt om muntlige forhandlinger og dette anses heller ikke nødvendig, jf. tvisteloven § 29-15 annet ledd, jf. første ledd.

Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 15-11 første og annet ledd er at en arbeidstaker har rett til å fortsette i stillingen inntil tvist om gyldigheten av oppsigelse er endelig avgjort. For arbeidstakere som mottar oppsigelse innen utløpet av prøvetiden er utgangspunktet det motsatte, jf. § 15-11 tredje ledd første punktum. Etter annet punktum kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse, dersom søksmål er reist innen fristene i § 17-4, hvilket er tilfelle i vår sak. Bestemmelsen er en videreføring av § 63 femte ledd i arbeidsmiljøloven av 1977.

Den prøvetidsansattes rett til å kreve kjennelse er forutsatt å skulle fange opp de tilfelle der det er urimelig at arbeidstakeren ikke får fortsette i stillingen inntil rettskraftig avgjørelse foreligger, og hvor det foreligger særlig grunn til å fravike hovedregelen. I Ot.prp.nr.50 (1993-1994) side 164 fremgår følgende:

Av forarbeidene kan det utledes at hvor grunnlaget for oppsigelse synes tvilsomt, og det samtidig antas å være til vesentlig ulempe for arbeidstakeren å måtte fratre under sakens behandling, bør det avsies kjennelse for at arbeidstakeren kan bli stående i stillingen mens saken behandles for retten. Det fremgår av Rt-2003-1071 at terskelen for oppsigelse « er noe - ikke helt ubetydelig - lavere enn det som ellers gjelder ». Hovedregelen om at arbeidstakeren ikke har rett til å stå i stillingen under sakens gang, gjelder også der oppsigelsen er begrunnet med annet enn arbeidstakerens forhold, jf. Rt-1999-1131.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av de hensyn som gjør seg gjeldende i saken, at det ikke er urimelig å følge hovedregelen om at A ikke har rett til å gjeninntre stillingen inntil saken om oppsigelsens gyldighet er rettskraftig avgjort.

Hovedregelen i § 15-11 tredje ledd vil ofte innebære økonomisk tap og påfølgende problemer for arbeidstakeren. Dette er imidlertid et hensyn som er vurdert av lovgiver, og som dermed ikke i seg selv medfører at det vil være urimelig at arbeidstakeren fratrer.

Lagmannsretten er enig med tingretten i at A selv er å bebreide for at hun ikke opplyste kommunen om straffedommen mot seg i forbindelse med tilsettingsprosessen sommeren 2011. Dette gjelder selv om Tromsø kommune - som tilsynsmyndighet - på vårparten 2011 var kjent med dommen. Lagmannsretten legger til grunn at A var involvert i prosessen som Tromsø barnehagedrift AS hadde hatt rundt fortsettelsen av hennes arbeidsforhold i X barnehage, og at hun forsto at dommen kunne ha vesentlig betydning ved nyansettelse hos annen arbeidsgiver.

Ved vurderingen etter § 15-11 tredje ledd må det også vektlegges at gjeninntreden i stilling vil være en økonomisk belastning for Tromsø kommune, blant annet fordi kommunen nå har ansatt en ny person som pedagogisk leder i Z barnehage. Retten er ikke enig med ankemotparten i at dette momentet er uten betydning siden kommunen allerede på utlysningstidspunktet var klar over at A hadde bedt om rettens kjennelse etter § 15-11 tredje ledd. Hovedregelen er at A ikke har krav på å få stå i stillingen, og det må legges til grunn at kommunen har behov for relativt raskt å besette en slik stilling med kompetent personell.

Lagmannsretten kan etter omstendighetene ikke se at det faktum at oppsigelsen kom få dager før utløpet av prøvetiden, at det ikke er rapportert om problemer eller uregelmessigheter i As utførelse av arbeidet eller at domfellelse for overtredelse av straffeloven § 219 ikke i seg selv ikke sperrer for ansettelse i barnehage - verken hver for seg eller samlet - etablerer tilstrekkelig grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i § 15-11 tredje ledd.

Konklusjonen blir at As begjæring om gjeninntreden i sin stilling i Tromsø kommune inntil rettskraftig avgjørelse i oppsigelsessaken foreligger, ikke tas til følge.

Tromsø kommune har vunnet saken, og A skal etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd erstatte kommunens sakskostnader. Lagmannsretten finner imidlertid at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A for dette, jf. tredje ledd. Det legges særlig vekt på at kommunen har tatt selvkritikk på ansettelsesprosedyren, at saken har velferdsmessig betydning for A og på styrkeforholdet mellom partene. Erstatning for sakskostnader tilkjennes derfor ikke, verken for tingretten eller for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning

Vi bistår klienter over hele landet.