Feilutbetaling av lønn – krav på tilbakebetaling?

Når en arbeidstaker mottar for mye lønn, oppstår spørsmålet om arbeidstakeren har en plikt til å tilbakebetale dette til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan i noen tilfeller ha rett til å kreve tilbakebetaling gjennom prinsippet om condictio indebiti.

Condictio indebiti er den alminnelige lære om retten til å kreve tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale.

• Ifølge rettspraksis vil spørsmålet om noen har krav på tilbakebetaling bero på en konkret helhetsvurdering, hvor en rekke momenter vil være relevante, bl.a:Hvem som kan bebreides for feilutbetalingen
• Betalingsmottakerens onde eller gode tro
• Utbetalingens størrelse
• Graden av innrettelse
• Fordringens art

• Les mer om: Forbud mot lønnstrekk og trekk i feriepenger
• Les mer om: Ansettelse - Din Guide

Hvem som kan bebreides for at det har blitt foretatt feilutbetaling vil være et forhold som det skal tas hensyn til ved vurderingen om noen har krav på tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti.

I de fleste tilfeller er det arbeidsgiver som er ansvarlig for at det har blitt utbetalt for mye i lønn. Det typiske er at det skjer en teknisk feil ved justering av lønn eller utregning av bonus. I disse tilfellene vil arbeidsgiver være nærmest til å bære risikoen for feilutbetalingen, særlig dersom det tar lengre tid før forholdet oppdages.

Hvis lønnsberegningen imidlertid har blitt feil som følge av det har blitt levert oppgave/timeliste med ukorrekte opplysninger fra arbeidstakeren, vil det være arbeidstaker som er nærmest til å bære følgene.

Videre vil det ha betydning om arbeidstaker var kjent med at lønnsutbetalingen var feil. Hvis arbeidstaker visste eller burde visst at lønnsutbetalingen var feil, vil det tale i retning av at arbeidsgiver har krav på tilbakebetaling.

I forbindelse med utbetalingen vil arbeidstaker ha en plikt til å sjekke lønnsslippen. Dersom arbeidstaker for eksempel mottar fastlønn, vil det være enkelt å se om han/hun har fått for mye utbetalt i lønn. Det at arbeidstaker unngår å sjekke lønnsslippen, er et forhold som i utgangspunktet ikke skal gå ut over arbeidsgiver.

Hvis det kun har blitt overført et lite beløp, skal det mer til for at arbeidstaker merker at lønnsutbetalingen er feil.

Dersom utbetalingen imidlertid er betydelig høyere enn vanlig, vil dette tale for at arbeidstaker burde forstått at utbetalingen var feil og at arbeidsgiver har krav på tilbakebetaling.

Også tiden fra lønnsutbetaling fant sted og frem til tilbakebetaling kreves, vil være et moment i vurdering av om arbeidsgiver kan kreve beløpet tilbakebetalt. Det at det har gått lang tid siden lønnsutbetalingen ble gjort vil tale mot at arbeidstaker skal måtte tilbakebetale beløpet.

Bakgrunnen for dette er at arbeidstaker da ofte vil ha innrettet seg etter utbetalingen og muligens brukt opp pengene, slik at et tilbakebetalingskrav vil ramme arbeidstaker hardt.

Kravet vil uansett foreldes etter tre år slik at arbeidsgiver ikke kan kreve tilbakebetalt beløp som ble utbetalt for over tre år siden.

Fordringens art vil også kunne være av relevans ved vurderingen av om noen har krav på tilbakebetaling ved feilutbetaling.

Lønnsytelser anses generelt å ha et særlig vern. Det faktum at det er snakk om utbetaling av for mye lønn vil derfor isolert sett tale for at arbeidstaker ikke skal måtte betale tilbake beløpet til arbeidsgiver.

Arbeidsgiver har i utgangspunktet ikke adgang til å foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger ved mindre et av unntakene i arbeidsmiljøloven § 14-15 (3) gjør seg gjeldende.

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan likevel inngå en skriftlig avtale om lønnstrekk hvis arbeidstaker har fått for mye utbetalt i lønn.Det er ikke uvanlig at det inntas en generell regel i den enkeltes arbeidsavtale om at arbeidsgiver skal kunne foreta lønnstrekk ved feilutbetalinger.

I en høyesterettsavgjørelse fra 2021 slo imidlertid Høyesterett fast at «den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger». Dommen innebærer at standardklausuler om lønnstrekk ikke vil være tilstrekkelig til å foreta lønnsjustering ved feilutbetalinger.

For å sikre at man har tilstrekkelig grunnlag for å foreta trekk i lønn vil vi derfor anbefale arbeidsgivere å orientere arbeidstaker om den aktuelle feilutbetalingen og deretter innhenter arbeidstakers samtykke, før det foretas trekk i lønn.

• Les mer om: Når har arbeidstaker krav på overtidsbetaling?
• Les mer om: Kan overtid inkluderes i fastlønnen?
• Les mer om: Lønnskrav i konkurs/lønnsgaranti

Vi bistår klienter over hele landet.