Rett til årlig lønnsvekst?

Design uten navn 50

Arbeidstaker har ikke nødvendigvis en ubetinget rett til årlig lønnsvekst. Men noen ganger kan slik rett utledes av arbeidsavtale og eventuelt tilhørende personalhåndbok. Dernest kan arbeidstakere være bundet av tariffavtale som gir rett til årlig lønnsvekst.

Av Codex Advokat og Arbeidsrettsadvokater.no
11/01/2022

Lønnsforhandlinger i kraft av å være part i arbeidsavtale

Arbeidsavtalens ordlyd

Det kan følge av den enkelte arbeidstakers arbeidsavtale at denne har rett til en årlig lønnsvekst. Arbeidsgiver er i slike tilfeller forpliktet til å forholde seg til avtalen, og arbeidstakeren vil da ha rett til en årlig oppjustering av lønnen.

Utfyllende bestemmelser, eksempelvis personalhåndbok

Bedriften kan også ha utfyllende bestemmelser om lønnsvekst i annet reglement som bedriften er forpliktet til å følge. Dette kan blant annet følge av bedriftens personalhåndbok eller annet reglement gjeldende for bedriften.

Praksis

Mange bedrifter som ikke er bundet av en tariffavtale har likevel årlige lønnsreguleringer eller lønnsforhandlinger med sine ansatte. Det er imidlertid opp til den enkelte arbeidsgiver i kraft av styringsretten å beslutte om alle bedriftens ansatte skal gis en årlig lønnsvekst, eller om det skal foretas individuelle forhandlinger hva gjelder oppjustering av lønn. Når arbeidsgiver skal ta stilling til om denne vil gi en årlig lønnsjustering bør det blant annet ses hen til bedriftens lønnsomhet, framtidsutsikter og utvikling.

ⓘ 
Slik hjelper våre advokater deg

Vi bistår deg i alle spørsmål du måtte ha om ansettelse og lønnsvekst, slik at du får en bekymring mindre.

Lønnsforhandlinger i krav av tariffavtale

Som tariffbundet

Dersom bedriften er bundet av en tariffavtale som fastsetter minstelønnssatser, er man bundet av denne.

Det vil i slike tilfeller ikke være adgang til å avtale lavere lønninger enn det som fremgår av tariffavtalen.

Høyere lønn vil imidlertid alltid kunne avtales både ved tiltredelse og underveis i arbeidsforholdet ved lønnsforhandlinger.

Tariffavtaler gir ellers en rett til å kreve forhandlinger vedrørende lønnsjustering. Det vanlige er at tariffavtaler inneholder en bestemmelse om at det skal være årlige forhandlinger vedrørende lønnsjusteringer.

I lønnsforhandlinger for bedrifter som er bundet av tariffavtaler forhandles det vanligvis både på sentralt og lokalt nivå. De sentrale forhandlingene gjennomføres da før de lokale forhandlingene. De lokale forhandlingene vil ofte ta utgangspunkt i bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter.

Noen tariffavtaler har ikke bestemmelser om lønn på sentralt nivå og her vil all lønnsfastsettelse foregår ute på arbeidsplassene.

I lønnsoppgjørene har man ofte tre virkemidler til rådighet; generelle tillegg, sentrale justeringer og individuelle tillegg.

Generelle tillegg er lønnstillegg som gis til alle.

Tilleggene kan gis som et kronetillegg ved at alle får økt lønnen med et fast kronebeløp eller som et prosenttillegg ved atlønningene økes med en bestemt prosentsats. Generelle tillegg kan i tillegg gis som en kombinasjonav disse. Man kan også gi tillegg ved lønnstrinnsopprykk.

Ved ufravikelighetsprinsippet

Det tariffrettslige ufravikelighetsprinsipp innebærer at en tariffbundet arbeidsgiver ikke kan inngå verken bedre eller dårligere avtaler med utenforstående part enn den som følger tariffavtalen.

Uorganiserte har imidlertid ikke forhandlingsrett.

For det tilfelle at bedriften er bundet av en tariffavtale, vil arbeidsgiver i forbindelse med lønnsforhandlingene derfor ha anledning til å forskjellsbehandle de som er fagorganiserte og de som ikke er fagorganiserte.

De som ikke er fagorganiserte har i utgangspunktet ikke krav på de samme tilleggene som de organiserte. Bakgrunnen for dette er at de uorganiserte har en avtale med arbeidsgiver, mens de organiserte også har en avtale gjennom sin medlemsorganisasjon. Det vil si at der arbeidstakeren ikke er fagorganisert, og arbeidsavtalen ikke inneholder en passus om årlig lønnsregulering eller rett til å forhandle om lønn, vil arbeidstakeren ikke ha et ubetinget krav på lønnsregulering. Det vil da som et utgangspunkt være opp til den enkelte arbeidsgiver om denne vil gi arbeidstakeren et lønnstillegg. Men som regel vil nok den ansatte som ikke er tariffbundet likevel følge lønnsutviklingen til de tariffbundne, det vil si som en slags "gratispassasjer".

Bli kjent med våre advokater i dag

Arbeidsrett advokat og quote 3 2

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

  • Du får en vurdering av behovet for advokatbistand.
  • Du får gode råd og juridisk støtte gjennom hele din sak.
  • Du får informasjon om hvilke rettigheter du har i din sak.

Dette lover vi deg

  • Du vil få ærlige og tydelige råd om muligheter, kostnader, risikoer og mulige resultater i din sak.
  • Du vil få bistand fra en dedikert og spesialisert advokat, som jobber sammen med deg for å oppnå et best mulig resultat.
  • Du vil få svar på alle dine spørsmål om arbeidsrett.
  • Dine interesser vil bli ivaretatt.
  • Du vil få en bekymring mindre.

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

  • Vi har bred erfaring innenfor arbeidsrettslige problemstillinger.
  • Vi er bistår deg uansett hvor i landet du befinner deg.
  • Vi er genuint interessert i å sørge for at våre klienter får en bekymring mindre.
  • Vi bistår deg som enten arbeidsgiver eller arbeidstaker, i prosesser for domstolene, i forhandlinger og ved behov for rene rådgivningstjenester.

Vi bistår klienter over hele landet.

Vegard lund front

Vi bistår deg ved spørsmål om arbeidsrett

I arbeidslivet dukker det stadig opp problemstillinger som må håndteres individuelt og på riktig måte. Ved riktig håndtering kan man som arbeidsgiver unngå ressurskrevende og kostbare tvister. Våre advokater har erfaring med de fleste arbeidsrettslige problemstillinger.
Våre advokater