Rett til årlig lønnsvekst?

Det kan følge av den enkelte arbeidstakers arbeidsavtale at denne har rett til en årlig lønnsvekst. Arbeidsgiver er i slike tilfeller forpliktet til å forholde seg til avtalen, og arbeidstakeren vil da ha rett til en årlig oppjustering av lønnen.

Bedriften kan også ha utfyllende bestemmelser om lønnsvekst i annet reglement som bedriften er forpliktet til å følge. Dette kan blant annet følge av bedriftens personalhåndbok eller annet reglement gjeldende for bedriften.

Mange bedrifter som ikke er bundet av en tariffavtale har likevel årlige lønnsreguleringer eller lønnsforhandlinger med sine ansatte. Det er imidlertid opp til den enkelte arbeidsgiver i kraft av styringsretten å beslutte om alle bedriftens ansatte skal gis en årlig lønnsvekst, eller om det skal foretas individuelle forhandlinger hva gjelder oppjustering av lønn. Når arbeidsgiver skal ta stilling til om denne vil gi en årlig lønnsjustering bør det blant annet ses hen til bedriftens lønnsomhet, framtidsutsikter og utvikling.

• Les mer om: Ansettelse - Din Guide
• Les mer om: Arbeidsgivers styringsrett: Hva er reglene?

Dersom bedriften er bundet av en tariffavtale som fastsetter minstelønnssatser, er man bundet av denne.

Høyere lønn vil imidlertid alltid kunne avtales både ved tiltredelse og underveis i arbeidsforholdet ved lønnsforhandlinger.

Tariffavtaler gir ellers en rett til å kreve forhandlinger vedrørende lønnsjustering. Det vanlige er at tariffavtaler inneholder en bestemmelse om at det skal være årlige forhandlinger vedrørende lønnsjusteringer.

I lønnsforhandlinger for bedrifter som er bundet av tariffavtaler forhandles det vanligvis både på sentralt og lokalt nivå. De sentrale forhandlingene gjennomføres da før de lokale forhandlingene. De lokale forhandlingene vil ofte ta utgangspunkt i bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter.

I lønnsoppgjørene har man ofte tre virkemidler til rådighet; generelle tillegg, sentrale justeringer og individuelle tillegg.

Tilleggene kan gis som et kronetillegg ved at alle får økt lønnen med et fast kronebeløp eller som et prosenttillegg ved atlønningene økes med en bestemt prosentsats. Generelle tillegg kan i tillegg gis som en kombinasjonav disse. Man kan også gi tillegg ved lønnstrinnsopprykk.

• Les mer om: Tariffavtale: Regler for arbeidstakers arbeidsavtale og stillingsvern

Det tariffrettslige ufravikelighetsprinsipp innebærer at en tariffbundet arbeidsgiver ikke kan inngå verken bedre eller dårligere avtaler med utenforstående part enn den som følger tariffavtalen.

For det tilfelle at bedriften er bundet av en tariffavtale, vil arbeidsgiver i forbindelse med lønnsforhandlingene derfor ha anledning til å forskjellsbehandle de som er fagorganiserte og de som ikke er fagorganiserte.

De som ikke er fagorganiserte har i utgangspunktet ikke krav på de samme tilleggene som de organiserte. Bakgrunnen for dette er at de uorganiserte har en avtale med arbeidsgiver, mens de organiserte også har en avtale gjennom sin medlemsorganisasjon. Det vil si at der arbeidstakeren ikke er fagorganisert, og arbeidsavtalen ikke inneholder en passus om årlig lønnsregulering eller rett til å forhandle om lønn, vil arbeidstakeren ikke ha et ubetinget krav på lønnsregulering. Det vil da som et utgangspunkt være opp til den enkelte arbeidsgiver om denne vil gi arbeidstakeren et lønnstillegg. Men som regel vil nok den ansatte som ikke er tariffbundet likevel følge lønnsutviklingen til de tariffbundne, det vil si som en slags "gratispassasjer".

Vi bistår klienter over hele landet.