Oppreisningserstatning ved usaklig oppsigelse – hva har du krav på?

Oppreisningserstatning, ofte omtalt bare som oppreisning, er en godtgjørelse for ikke-økonomisk skade – altså for tort og svie.

Der vanlig erstatning dekker økonomisk tap som tapt lønn eller inntekt, skal oppreisningen fungere som et plaster på såret for den psykiske og personlige belastningen en usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed medfører.

Arbeidstaker kan ha krav på oppreisning dersom:

• oppsigelsen er usaklig,
• avskjeden er urettmessig, eller
• arbeidsgiver har begått grove saksbehandlingsfeil i prosessen.

Et krav på oppreisning oppstår når arbeidsgivers handlinger – ikke bare resultatet – har påført arbeidstakeren en personlig belastning.

Dette kan være alt fra manglende drøftelsesmøte til forhastet utestengelse fra arbeidsplassen.

Også trakassering eller krenkende behandling på jobb kan utløse rett til oppreisning etter trakassering etter arbeidsmiljøloven §13-9 eller §15-7.

Typiske eksempler på grunnlag for oppreisning:

• Usaklig begrunnelse for oppsigelse (f.eks. påstått illojalitet uten dokumentasjon)
• Manglende innkalling til drøftelsesmøte
• Urimelig oppsigelsesprosess som bryter arbeidsmiljøloven
• Utestengelse fra arbeidsplassen uten grunnlag
• Krenkende opptreden eller ærekrenkende uttalelser i prosessen

I den såkalte flykapteindommen (Rt. 1992 s. 1023) ble en arbeidstaker fratatt retten til oppreisning fordi han selv hadde opptrådt klanderverdig ved brudd på tollregler.

Dommen illustrerer et viktig poeng:w

Oppreisning er ingen automatisk rett – den forutsetter at arbeidstaker har opptrådt aktsomt, og at arbeidsgiver faktisk har handlet urettmessig.

Størrelsen på oppreisningserstatningen fastsettes skjønnsmessig av retten. Det betyr at flere faktorer vurderes samlet:

Momenter som påvirker beløpet:

• Grad av psykisk belastning
• Arbeidstakers alder, helse og familiesituasjon
• Publisitet (for eksempel dersom saken omtales i media)
• Arbeidsmarkedet – vanskelig jobbtilgang kan forsterke belastningen
• Partenes opptreden i prosessen
• Arbeidsgivers størrelse og profesjonalitet

Vanlig nivå i norske domstoler ligger mellom kr 25 000 og kr 150 000, men enkelte saker har gitt opp mot kr 200 000 justert for inflasjon.

Send oss en henvendelse under, så tar vi kontakt.

Oppreisning etter trakassering på arbeidsplassen følger de samme prinsippene som ved usaklig oppsigelse.

Dersom arbeidsgiver ikke har forebygget eller håndtert trakassering etter arbeidsmiljøloven kapittel 4, kan det utløse krav på både erstatning og oppreisning.

Eksempler:

• Seksuell trakassering fra leder eller kollega
• Gjentatt mobbing eller utfrysning
• Psykisk belastning som følge av arbeidsgivers passivitet

Oppreisningen skal i slike tilfeller kompensere for den personlige krenkelsen.

Beløpene er ofte lavere enn ved oppsigelse, men prinsippet er det samme – arbeidsgiver har et objektivt ansvar for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

Selv om oppreisningserstatning normalt tilkjennes arbeidstakeren, kan arbeidsgiver også kreve rettslig beskyttelse og frifinnelse dersom arbeidstaker selv har forårsaket konflikten.

I saker der arbeidstaker har:

• handlet illojalt,
• unnlatt å samarbeide,
• skadet virksomhetens omdømme, eller
• brutt taushetsplikt,

vil domstolen ofte redusere eller fjerne oppreisningen helt.

Dette understreker at oppreisning skal virke rettferdig og balansert – ikke som en automatisk kompensasjon.

Mange gjør feil allerede i starten av saken – både arbeidsgivere og arbeidstakere.

For arbeidsgiver:

• Gir muntlig oppsigelse uten skriftlig dokumentasjon
• Glemmer å kalle inn til drøftelsesmøte
• Gjennomfører oppsigelse uten saklig grunnlag
• Utestenger arbeidstaker fra arbeidsplassen uten grunnlag
• Viser manglende forståelse for arbeidstakers rett til å stå i stilling

For arbeidstaker:

• Lar være å protestere skriftlig mot usaklig oppsigelse
• Overser klagefrister eller domstolsfrister
• Fremsetter krav om “økonomisk tap” uten å skille fra oppreisning
• Ikke dokumenterer belastningen (legeerklæring, tidslinje, e-postbevis)

Codex Advokat anbefaler alltid at partene søker juridisk bistand før det tas beslutninger som kan få rettslige konsekvenser.

Et krav om oppreisningserstatning må fremsettes innen visse frister. Dersom arbeidstaker ønsker å bestride en oppsigelse eller avskjed, må søksmål normalt reises innen 8 uker fra mottatt varsel om oppsigelse.

Ønskes erstatning (økonomisk eller ikke-økonomisk), gjelder en seksmånedersfrist etter arbeidsmiljøloven §17-4.

Jo raskere du søker hjelp, desto bedre bevisgrunnlag sikres – og sjansen for løsning uten domstol øker.

Vi bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere i saker om oppreisningserstatning – fra vurdering av grunnlaget til rettsprosess.

For arbeidsgivere:

• Vurdering av saklig grunn for oppsigelse eller avskjed
• Rådgivning om korrekt saksbehandling
• Håndtering av drøftelsesmøter og forhandlinger
• Representasjon i domstolene

For arbeidstakere:

• Vurdering av krav på oppreisningserstatning
• Dokumentasjon og bevisinnsamling
• Forhandlinger med arbeidsgiver
• Domstolsprosess og oppfølging