Overvåkning av ansatte - Hva er reglene?

Arbeidsgivers adgang til å innføre og anvende kontrolltiltak bygger på styringsretten, og denne adgangen vil være begrenset ut fra et grunnleggende saklighets- og forholdsmessighetskrav. Dette følger blant annet av arbeidsmiljøloven § 9-1 hvor det fremgår at kontrolltiltak bare kan iverksettes når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold. I tillegg til arbeidsmiljøloven vil også personopplysningsloven og tariffavtaler legge begrensninger på arbeidsgivers adgang til kontroll i arbeidsforholdet.

Overvåkning på arbeidsplassen vil defineres som et kontrolltiltak fra arbeidsgivers side. Formålet med ethvert kontrolltiltak skal være saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Det vil si at overvåkningstiltaket som arbeidsgiver beslutter må være nødvendig. I denne vurderingen må arbeidsgiver vurdere om andre metoder vil være tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig for å oppnå samme resultat. Videre skal ikke kontrolltiltaket innebære en uforholdsmessig belastning for de ansatte. Det er heller ikke tillatt med skjult overvåkning slik at de ansatte må informeres om at overvåkning finner sted. Ved en overvåkning av de ansatte kreves det også at graden av overvåkningen skal stå i forhold til de problemer man ønsker å løse ved overvåkningen. Dette oppstilles som et krav om forholdsmessighet.

• Les mer om: Arbeidsgivers styringsrett: Hva er reglene?
• Les mer om: Personopplysninger

Overvåkning på arbeidsplassen kan blant annet skje i form av:

• Videoovervåking
• Telefonbruk
• E-post
• Internettbruk

Overvåkning kan også finne skje ved hjelp av sporing gjennom GPS og flåtestyring. De sistnevnte tiltakene vil kunne gi arbeidsgiver informasjon om hvor ansatte med firmabiler befinner seg.

• Les mer om: Kan arbeidsgiver sjekke ansattes e-post i oppsigelsestiden?
• Les mer om: Ulovlig bruk av GPS-logg ga ikke grunnlag for oppreisningserstatning

For at arbeidsgiver skal kunne overvåke arbeidsplassen i form av kamera, må arbeidsgiver ha et særskilt behov. Eksempler kan her være et behov for å ivareta liv og helse eller bekjempe kriminalitet fra utenforstående. Ønske om å redusere svinn og unngå underslag kan også være eksempler på når arbeidsgiver har behov for å overvåke arbeidsplassen.

Arbeidsgiver må i alle tilfeller foreta en konkret vurdering av behovet for kameraovervåkning. Det er blant annet ikke tillatt å overvåke områder som ansatte opplever som en privat situasjon, slik som f.eks. avkledningsrom eller toalett.

Arbeidsgiver har ikke anledning til å lagre opptak lenger enn nødvendig. Videre må kameraovervåkninger av de ansatte meldes til Datatilsynet.

Både arbeidsmiljøloven og tariffavtaler legger særlig vekt på at behov, utforming og gjennomføring av overvåkingstiltak så tidlig som mulig skal drøftes med de tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det er da opp til de lokale partene hvordan resultatet av drøftingene kommer til uttrykk. Drøftingene kan blant annet medføre at man kommer til enighet om retningslinjer og rutiner knyttet til det systematiske HMS-arbeidet og/eller man kan inngå en lokal avtale vedrørende overvåkning.

• Les mer om: Arbeidsmiljøloven

I utgangspunktet kan en arbeidsgiver foreta skjult overvåking av ansatte dersom det er saklig grunn for dette. Dette kan f.eks. være overvåking av arbeidstakerens bevegelser og gjøremål gjennom privatdetektiv eller andre som opptrer på arbeidsgiverens vegne.

Grunnlaget for en slik overvåkning må skyldes en berettiget mistanke om brudd på arbeidsavtalen fra arbeidstakerens side.

Dersom bevis fremskaffes mot arbeidstakeren gjennom skjult overvåkning oppstår spørsmålet om dette kan brukes mot arbeidstakeren i retten.

I LB-2018-155792, som gjaldt spørsmålet om bevismaterialet fra en privatetterforsker mot en arbeidstaker kunne fremlegges, kom dette spørsmålet på spissen. Retten kom frem til at bevisene mot arbeidstakeren var fremskaffet på ulovlig og utilbørlig vis. Retten la stor vekt på hensynet til personvern- og rettssikkhetshensyn i sin avgjørelse. Retten kom frem til at arbeidsgiveren kunne avklart sin mistanke mot arbeidsgiveren på annet vis, og legger også vekt på at arbeidstakeren og dennes tillitsvalgte burde vært varslet om kontrolltiltaket på forhånd. Overvåkningen ble vurdert å være en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Både overvåkningsmaterialet og vitneforklaringen til privatetterforskeren ble nektet ført som bevis for de handlingene arbeidstaker hadde gjort. Avgjørelsen viser at selv om det er fremskaffet bevis som bekrefter arbeidsgivers mistanker, så kan ikke bevisene alltid brukes. Videre viser avgjørelsen at terskelen er svært høy for å bruke bevis som stammer fra skjult overvåkning av ansatte.

• Les mer om: Ansettelse - Din Guide

Hovedavtalen mellom LO og NHO (tilleggsavtale V) inneholder et viktig punkt om at dersom en av partene lokalt ber om det, skal det opprettes lokal avtale om utforming og gjennomføring av kontrolltiltak. Ved uenighet lokalt kan saken binges videre inn for hovedorganisasjonene for videre behandling. Hovedavtalen LO og HSH har også tilsvarende bestemmelser i tilleggsavtale VII.

LO Stat og Spekter har bestemmelser om kontrolltiltak i § 37 i sin hovedavtale. Her reguleres spesifikt overvåkning av ansatte via kamera samt overvåkning av de ansattes e-post.

For å unngå at overvåkningen på arbeidsplassen blir permanent, stiller lovgivningen krav til at overvåkningen evalueres med jevne mellomrom. I arbeidsmiljøloven § 9-2 skal denne evalueringen foretas av arbeidsgiveren i samråd med arbeidstakernes tillitsvalgte. Formålet er at arbeidsgiveren og de tillitsvalgte sammen skal avgjøre om det fortsatt er saklig behov for overvåkningen eller ikke. En evaluering av kontrolltiltaket kan dessuten frambringe informasjon om overvåkningen har medført negative konsekvenser for de ansattes arbeidssituasjon og arbeidsmiljøet i virksomheten. Dersom behovet for kontrolltiltakene ikke lenger er tilstede, skal kontrolltiltakene avvikles.

• Les mer om: Rettigheter ved nedbemanning
• Les mer om: Konsulentavtale eller arbeidsavtale?
• Les mer om: Varsling: Oppfyller varslingsrutine lovens krav?

Vi bistår klienter over hele landet.